I dag slo vi jaggu til paa stortromma og oppgraderte bussbillettene vaare fra La Ceiba tilbake til San Pedro Sula til 1. class. Turen tar riktignok bare 3 timer, men fy satan saa godt det har sett ut. Stor og god plass og fotbrett til bena. Hva skjer ? Jo, med vaar tur, faar vi selvfolgelig de 2 plassene paa 1. class uten fothvilere! Jeg ser svart. PRINSIPPSAK. Naar jeg endelig er crazy og smeller til, neida for helvetet...... Vender opp og ned, og overbeviser meg selv om at det lar seg gjore aa faa frem fotbrett. Opp og ned med setet, spor de andre og forsoker aa smalltalke med verten ombord. IKKE LETT! Forsok selv aa forhandling med minimale spanskkunnskaper. WASTED! Per Ivar ler av meg og synes jeg er litt for opptatt av dette. SKAL DET VAERE, SAA SKAL DET VAERE! Per Ivar gjor saa godt han kan og stabler opp haandbagasjen vaar og lager ett provisorisk til meg. Alt for at jeg skal holde fred. De andre paa bussen trodde vel jeg var ei forbanna mokkakjerring eller noe!
MODERAT IRRITERT, kaller man det.....
I morgen tidlig reiser jeg videre til Nicaragua, Managua. Kl 04.00 om morgenen. De av dere som tror backpacking bare er latmannsliv og beach, tar feil. Her er det opp paa morgenen og dvaske i buss etter buss, spise fastfood saa man ruller, irritere seg over alle myggbitt, se ut som en skoldet gris fordi fargen detter av og bo primitivt som gjelder+ alt det positive med det og da!
Per Ivar setter kursen hjem rundt kl 09.00, der Trysilfjellet venter paa ham til helgen.
Takk for hyggelig reiseolge Per Ivar. Du er en ekte gentleman.
