onsdag 10. mars 2010

Guatemala downtown med Sylvia Rodriquez

Skal si det er herlig med bekjentskaper fra flygninger. Spesielt naar de tibyr deg en hel dagsutflukt. Sylvia henter med paa hostellet etter frokost. Viser meg rundt i sonene 1 - 10. Guatemala City er inndelt i Zonas 1-21, der de ogsaa blir rangert etter kriminalitet. Hun tar meg med paa litt av en rundttur. Til downtown, der vi besoker katedralen, offentlige bygninger, det lokale markedet++ Diverse kjopesentre, med baade lunsj og kaffepauser. Hun passer godt paa meg, og for aa entre zona 1, som er det mest belastede omraadet hva kriminalitet angaar, er dette litt av prosess i seg selv. Vi legger igjen av alt vesker, penger og ting av verdi. Har kun penger til det vi behover og kamera i haanden. Til og med hun foler seg utrygg her. Som blond Gringo i denne byen, blir man selvfolgelig lagt merke til. Jeg later som jeg forstaar spansk utmerket godt. Fra Zona 1 til 10 er det radikale forandringer. Fra ghetto til shoppingmals som har det mest tenkelige. Ble fraraadet av personalet her og fler, at aa reise alene som blond Gringo paa lokalbuss til Honduras ikke var en god ide. Der hender saker. Ble fortalt at det mest sannsynelig vil vaere hender overalt paa meg, saa NEI TAKK, jeg trenger ingen raevmassasje i 5 timer. Reiser videre med en turbuss fra Hedmanalas company, med europeisk standard til Honduras. Det hadde vaert interessant, men ikke alene. Orker ikke mokkete hender, slibrige kommentarer og ruge paa bagasjen i frykt for aa bli frastjaalet. Sylvia har vaert helt enestaaende som har ofret alt dette for meg, fikk i det minste faatt kranglet meg til aa betale lunsjregningen, eller saa har hun spandert og virkelig bydd paa seg selv. Faatt mote hennes datter og barnebarn, og de er unike mennesker. Denne dama gaar for full maskin folkens. Med sine 65 aar, fra Guatemala, gode engelskkunnskaper, kjorer som en biltjuv og ung i sinnet, har hun virkelig gjort min dag innholdsrik. Aa vaere med lokalbefolkningen paa denne maaten, er uforglemmelig. Jeg er saa takknemlig for at jeg har laert aa kjenne henne og mote hennes folk. I morgen er det dags aa veksle sine Quetzales til Honduras Lempiras, og mote opp Per Ivar i Copan Ruinas.