Tidlig morgenbuss fra Guatemala City og over til grensen i Honduras. Tok cirka 5 timer aa komme til Copan i Honduras. Den humpete turen hit, faar de smaa gruslagte veiene i Indre Ostfold til aa fremstaa som rene motorvegen! Hvilken tur at bussen jeg kjorer med har europeisk standard.
Vanskeligheter med aa kjope ny billett i Copan. Jeg trodde jeg endelig hadde naadd min destinasjon, men selvfolgelig ikke. Per Ivar lander jo i San Pedro Sula. Finner noen turister som prater spansk og faar fikset opp for meg. Igjen i buss, med knappe marginer i det hele tatt for aa naa den. Turen til San Pedro Sula er heldigvis bare 3.5 timer.
Med tresmak i raeva og yr i hodet, blir jeg hentet opp av hostellet jeg har booket. Manageren der har oppgradert oss fra dorms til dobbeltom for samme pris. Herlig!
Per Ivar kommer endelig frem i 22 tiden, etter en lang reise vei. Med seg, har han hele sortimentet til Freia, kjeks,knekkebrod, sladderblader++ Det er deilig aa vaere norsk i latinoland! Melkerull, smil og Gjendekjeks gikk ned paa hoykant!
Rett i bussen dagen etter til Copan Ruinas. Leide oss en tolk som guidet oss rundt i ruinene og berettet historien fra Mayafolket. Interessant.
Copan er en hyggelig liten by.
Baatturen til Utila startet fra La Ceiba. Fergen var som en colaboks, og med masse sjo, kan dere jo tenke dere folelsen aa sitte stucked i en jaeval metallboks! Profylaktisk, tar jeg staaplass ved vinduet og ikke lenge etter faar jeg Per Ivar i selskap. Alle passasjerere paa baaten har en like skjor balansenerve som meg, takk gode Gud! Jeg er ingen hypokonder nemlig... Pedagogisk som Per er, sier han til meg : " Tenk at du er paa hesteryggen Tine og rir bane...." Japp, det tok jeg bokstavelig, men desto det som reddet meg. En kraftanstrengelse i seg selv aa ri bane paa en baattur som varer i over en time. Nesten treningsverk. Det reddet meg iallfall fra aa faa magesekken vrengt forbi epiglottis. (Paa returen blir det profylakse!).
Naa befinner vi oss paa Utila, en oy paa karibien siden. Varmt og godt. Jeg fungerer som reiseleder, forhandler og oversetter. Per Ivar er glad til, men har ansvar for okonomien.
Disse dagene maa vi dele seng, og Per Ivar synes jeg er litt jobbig om nettene. Han er vel ikke eneste som klager over prating, sleepwalking++ Get used to it!!
Jeg har gjort en forbanna daarlig smorejobb som har resultert i at Per Ivars hud naa er rodflamming etter dagens beach visit. Vi smeller paa med noe aloevera, saa blir nok det bra igjen til i morgen.
Vi koser oss masse og det er trivelig aa ha med Per Ivar paa tur. Godt aa faa lufta disse "bondene" fra Indre litt ! :)
I morgen skal vi ut aa dykke.
Tidlig morgenbuss fra Guatemala City og over til grensen i Honduras. Tok cirka 5 timer aa komme til Copan i Honduras. Den humpete turen hit, faar de smaa gruslagte veiene i Indre Ostfold til aa fremstaa som rene motorvegen! Hvilken tur at bussen jeg kjorer med har europeisk standard.
Vanskeligheter med aa kjope ny billett i Copan. Jeg trodde jeg endelig hadde naadd min destinasjon, men selvfolgelig ikke. Per Ivar lander jo i San Pedro Sula. Finner noen turister som prater spansk og faar fikset opp for meg. Igjen i buss, med knappe marginer i det hele tatt for aa naa den. Turen til San Pedro Sula er heldigvis bare 3.5 timer.
Med tresmak i raeva og yr i hodet, blir jeg hentet opp av hostellet jeg har booket. Manageren der har oppgradert oss fra dorms til dobbeltom for samme pris. Herlig!
Per Ivar kommer endelig frem i 22 tiden, etter en lang reise vei. Med seg, har han hele sortimentet til Freia, kjeks,knekkebrod, sladderblader++ Det er deilig aa vaere norsk i latinoland! Melkerull, smil og Gjendekjeks gikk ned paa hoykant!
Rett i bussen dagen etter til Copan Ruinas. Leide oss en tolk som guidet oss rundt i ruinene og berettet historien fra Mayafolket. Interessant.
Copan er en hyggelig liten by.
Baatturen til Utila startet fra La Ceiba. Fergen var som en colaboks, og med masse sjo, kan dere jo tenke dere folelsen aa sitte stucked i en jaeval metallboks! Profylaktisk, tar jeg staaplass ved vinduet og ikke lenge etter faar jeg Per Ivar i selskap. Alle passasjerere paa baaten har en like skjor balansenerve som meg, takk gode Gud! Jeg er ingen hypokonder nemlig... Pedagogisk som Per er, sier han til meg : " Tenk at du er paa hesteryggen Tine og rir bane...." Japp, det tok jeg bokstavelig, men desto det som reddet meg. En kraftanstrengelse i seg selv aa ri bane paa en baattur som varer i over en time. Nesten treningsverk. Det reddet meg iallfall fra aa faa magesekken vrengt forbi epiglottis. (Paa returen blir det profylakse!).
Naa befinner vi oss paa Utila, en oy paa karibien siden. Varmt og godt. Jeg fungerer som reiseleder, forhandler og oversetter. Per Ivar er glad til, men har ansvar for okonomien.
Disse dagene maa vi dele seng, og Per Ivar synes jeg er litt jobbig om nettene. Han er vel ikke eneste som klager over prating, sleepwalking++ Get used to it!!
Jeg har gjort en forbanna daarlig smorejobb som har resultert i at Per Ivars hud naa er rodflamming etter dagens beach visit. Vi smeller paa med noe aloevera, saa blir nok det bra igjen til i morgen.
Vi koser oss masse og det er trivelig aa ha med Per Ivar paa tur. Godt aa faa lufta disse "bondene" fra Indre litt ! :)
I morgen skal vi ut aa dykke.
