tirsdag 9. mars 2010
Life is what happens to you, while you are busy making other plans!
Dette er ikke mine ord, men hentet ut fra ett sitat etter John Lennon.
Han har saa rett i det han sa.
Paa min lille eventyr reise til naa, har man hatt mye og god tid til aa tenke.
Jeg er saa glad jeg bestemte for aa gjore det her og ikke minst at jeg faktisk realiserte det.
Det aa reise paa denne maaten, har faatt meg til aa evaluere meg selv og mine omgivelser. Det aa oppdage SELVET, og innse hva som er viktigst her i livet.
Jeg simpelthen elsker spontaniteten som gir seg til kjenne, at man faktisk velge aa vaage, fomle seg frem og er tilfreds med at ikke alt gaar etter boka eller som en hadde forespeilet seg. Perfeksjonisme er ett begrep som er blitt visket ut i ordboka paa denne turen.
Der hjemme venter forpliktelser og forutsigbarhet. Noe man har klart aa skyve til side og heller nyte og bare vaere.
6 maaneder av ett helt liv er INGENTING. Jeg misser ingenting, foruten hverdaglsige gjoremaal, jobb, rutiner etc. Alle har det jo bra, er friske og klarer seg.
Hva er det vel egentlig aa strebe etter der hjemme etter, og forhaste oss med alt, som vaar talte time var kommet!
AA faa historie paa naert hold, beundre fantastisk arkitektur, laere av andre kulturer og minoriteter, treffe interessante og spennende mennesker og ikke minst hore deres storier, alt dette og mer er jeg saa glad for aa ha tatt del i til naa. Mer skal det bli!
Jeg har ennaa ikke hatt noen personlig kris, foruten aa tenke mye paa dere der hjemme og at jeg savner dere alle.
Har innsett at det John Lennon sa, fikk meg til aa tenke. Faktisk i flere uker.
Livet er faktisk det som skjer, mens man bruker tid paa planlegging videre.
Jeg nyter livet og NUET og ville ikke forandret det paa noen som helst maate.
Samtidig som nuet finner sted, tenker og planlegger jeg fremtiden delvis bevisst og ubevisst.
Jeg foler meg heldig og vet jeg er det, som har en kjaereste og familie der hjemme som er oppmuntrende, venter paa meg og ser verdien i hva jeg gjor og min reise gjennom kontinentene.
Takk til mamma og pappa for inspirasjon og oppmuntring. Dere har oppdratt meg i reiselystens tro, det er jeg forbanna glad for!
Til deg Patrik, for at du velger aa baade vente og tro paa oss, til tross for at jeg reiser bort saa lenge for aa realisere min drom. Ikke minst Patrik, for at du uoffisielt fungerer som sambandssentral og personlig assistent naar jeg trenger hjelp!
Om ikke lenge ses vi igjen elskling! Gleder meg.