Etter en trist og nesten taarevaat avskjed paa flyplassen i San Jose med mine Canadiere,som har vaert fantastisk reisefolge i 3,5 uker, har jeg naa tilbrakt de siste dagene i Sao Paulo, Brasil.
Byen er ENORM og man kjenner seg virkelig som naalen i hoystakken. Men byen har overrasket til det positive, etter aa ha hort alle skremselspropagandaer om kriminalitet, utrygge gater osv.
Her er alt moderne og infrastrukturen er tiptop. Metro stasjonen er storre en Oslo flyplass Gardermoen og det er rent og velfungerende. Brasilianerne er gjestfrie mennesker, men bekageligvis har de daarlige spraakkunnskaper utenom portugisisk som praktiseres. Forskjellen mellom spansk og portugisisk er merkbar stor, og naar man endelig forstaar pokito spansk, forstaar man faen ikke ett doyvt ord her! Men spraakbarrier gjor jo hele reisebiten mer interesaant. Like spennende hver gang aa se hva man faktisk faar servert paa bordet, etter og ha vilkaarlig plukket ut noe fra menyen. So far, so good!
Det er godt aa komme til byen etter maaneder med strender, palmer, sol og varme. Her er det ´kaldt´ og regn. Tiden har blitt flittig brukt til latmannsliv, lesing og atter en gang finne nye periode kompiser. Har hengt med Jason og Swiss fra Statene og Ezra og Eres fra Brasil disse dagene. Fantastiske gutter/menn som har tatt godt vare paa meg. Rundtur rundt i byen, parken, japeneese area og lite shopping har det blitt. Paa fredag var det ett stort privat bursdagsparty for en av de som jobber her, saa med 50 mennesker til fest, ble det liv, mange ol og jaevlig mye smalltalk.
I gaar arrangerte Swiss og jeg vaar egen filmkveld, provisorisk saadan, men Pulp Fiction slaar aldri feil. Sjokolade, popcorn, cola og pizza smakte perverst godt paa en regnfull maikveld i Sao Paulo.
Naa er det bare ett dogn her igjen og i morgen reiser jeg videre til Johannesburg. Blir en snarvisitt der og jeg flyr hjem en mnd tidligere enn tenkt. Som dere ser paa bildet gaar det paa stumpene los hva innhold i bagasjen gjelder. Det er ikke det at jeg er fargeblind, men sokker forsvinner under mystiske omstendigheter hver gang jeg gjor laundry. Jaja, det fungerer. Backpacking er ikke noe alternativ for den kresne! Faar bruke det man har igjen naa. En stor utrydding i sekken har det blitt. Himmelsk saa godt aa bare slenge fra seg all dritt og utslitte klaer man har benyttet i jorda rundt ukentlig. Ingen skal si at det ikke er godt brukt!
