Denne reisen har faatt meg til aa innse hvor heldig jeg er og faatt satt ting i ett annet perspektiv. Jeg kjenner meg priveligert som kan omgaas saa mange herlige mennesker og det faktum at jeg har saa mange gode venner der hjemme. Jeg vet jeg har lovet skype date med flere av dere og savner virkelig aa hore deres stemmer. Det har seg saann, at naar jeg endelig finner en bra pc, er ofte ikke skype tilgjengelig. Naar jeg forst er paalogget, nei da for faen, er ingen av dere online. Ikke saa merkelig naar en tidsforskjell paa 7 timer og spiller en rolle.
Det er flere av dere, uten aa nevne navn, som er flinke til aa sende mails. Jeg setter enormt stor pris paa deres oppdateringer og underholdene bidrag. Det gjor meg glad! Dessuten er det perverst deilig med oppdateringer fra hjemmefronten, selv om hverdagen gaar sin gang.
Er og hyggelig med alle tilbakemeldinger fra de som leser bloggen med javne mellomrom. Alt fra familie, venner, kollegaer og de man ikke hadde forventet.
Ellers kan jeg nevne at reisingen med jentene fra Canada fortsatt er saerdeles artig, Nathalie, den blonde av de, blir mer og mer overbevist for hver dag som gaar, at hun har forfedre fra Europa eller vikingblod i seg. Alt dette etter aa ha lest Stieg Larssons trilogi paa underkant av 2 uker. Naa har hun som maalsetting aa laere norsk/svensk og leke Lisbeth Salander i Stockholms metropol. Jeg har som smaatt startet norskundervisningen. Tro det eller ei, det er ikke stygge FY-ord som er en del av mitt daglige vokubular, som er overst paa gloselisten! Canadensere med norsk uttale, er ganske underholdene.
Har de siste dagene vaert rastlos, noe som bunner i at man er trott paa sol og varme. Paa ettermiddagene styrter regnet ned og man holder seg stort sett paa hostellene. Vi leser boker, spiller kort og sosialiserer med andre likesinnede. Sykittet jeg fikk av Tia som bursdagspresent i NZ, har de siste dagene blitt flittig brukt. Alt av klaer gaar bokstavelig talt opp i sommene og knapper faller av. Husmorlignende syssler som aa sy paa en knapp eller to, faar meg nesten til aa kjenne meg "moderlig".
Hvor mange sider med tekst som er blitt lest, solkremtuber brukt, ol konsumert, siggaretter inhalert, timer/dager/uker tilbrakt paa transportmidler er meg uvisst. Men jeg kan med trygghet paaberope meg aa si, at jeg har sponset Coca-Cola og Philip Morris { Marlboro Lights} med utallige kroner saa langt!
Det er fortsatt noen ting jeg ikke klarer aa venne meg med. 1: Aa smore fremmede menneskers rygger med solkrem, faar meg nesten til aa fole meg ille til mote. Spesielt naar sunblock skal anvendes, som er saa tyktflytende aa smore ut, at jeg faenimeg faar treningsverk i overarmene av, etter og gjort ett tappert forsok og paa grensen til brekningstendenser.
2: Jeg byttelaaner gledelig Ipods, men bruk for helvetet deres egne horepropper. Orevoksen til andre vil jeg ha meg FRABEDT!
3: Naar jeg endelig skal ha litt "privatliv" og slengt den dvaske kroppen paa stranden med en bok i haanden og musikk i orene, er det IKKE en invitasjon til samtale eller smalltalk med ukjente. TVERT I MOT!
4: Til slutt, for Guds skyld: Ikke sleng fotter paa bordet, synlig for allmennheten, naar dere engang ikke klarer aa klippe taaneglene. Taer er ille nok i seg selv og paa INGEN maate appetittvekkende!!!
Patrik: Fortsatt stabil i huet???? :}
