Green Day - Time of your life (woodstock)

Johannesburg, & mama, I am soon coming home!

I 5 mnd har man vaert paa reisefot. Det hele har vaert en fantastisk opplevelse, mitt private eventyr. Noen av opplevelsene er jeg heldig som kan dele med noen av dere. Takk til Caroline, Gro (Carolines mamma), Malena, Tia, Per Ivar og Patrik for reisefolget. En takk skjenkes ogsaa Tove og Jhonny i Singapore for gjestfriheten der og til alle andre herlige mennesker man har truffet underveis som har bidratt til at reisingen har vaert inngholdsrik og betydningsfull. For reisen hadde jeg ingen planer om aa blogge, saa takk til deg Bjorn som fikset oss en blogg. Dessverre er bloggen litt upaalitelig og ´syk´. Som dere har merket kommer alt tekst i en eneste smorje uten mellomrom og flere blogginnlegg har forsvunnet. Til tross for dette, har bloggen virkelig vaert ett nyttig kommunikasjonsverktoy. Det er saa mye fint jeg har opplevd og sett. Vanskelig aa sette ord paa alt! Det har vaert mange haandhilsninger, ulike roomies (noen heldigere enn andre) og nye varige bekjentskaper. Naa kunne man onske at alle stemplene fra tidligere reiser og denne omgang, ble klasket i ett og samme passport. Jeg er heldig som har faatt se saa mye av verden, baade naa og tidligere. Flere stempler i passet skal det bli! Jeg gleder meg saann til aa komme hjem naa, til mine fantastiske kollegaer, venner og familie baade i Sverige og Norge. Ikke minst, skal verdens godeste 4 aring overnatte hos sine besteforeldre den dagen jeg kommer hjem. Marcus har nemlig sagt til mormor, min mamma, at han skal kysse tante Tine MASSE naar hun kommer hjem, men ikke hele tiden da....... Saant varmer hjerterota og gjor savnet storre. Paa sin maate skal det bli godt aa komme hjem. Mye som skal fikses og ordnes. Men mye godt aa se frem imot, med nye prosjekter og utfordringer. For jeg skal tilbake i jobb paa sykehuset, blande antibiotikaer og administrerer medisiner igjen, blir det en ferie i tidlig Juni. Man faar starte hverdagen ´forsiktig´ og hve er vel ikke bedre med en uke i Syd Europa og ha kvalitetstid med familien!? :) Dessuten ligger det en lekker Tag Heuer klokke og venter paa meg der hjemme, fordi jeg har verdens snilleste og beste mamma og pappa!!!!!!!! Enligt prognosen skal Patrik hente meg paa flyplassen. Skal bli ett gledens gjensyn. Regner med at han staar klar med blomsterbukett og synger Sputnik´s Billy Boy for full hals....... Naa skal jeg hjem, sove i min egen seng, ren dusj, finne frem kjoler, pumps, skinnjakker, vesker, neglelakker og makeup! Noe av det aller forste jeg skal gjore naar jeg lander, er aa smelle i meg en polse i brod. Det skal ikke vaere en hvilken polse som helst nei! En saftig Chef ostepolse med bacon i chicago brod og sprostekt lok. Det er junkfood Norges svar paa gourmet det!!!! SNIPP SNAPP SNUTE, SAA VAR EVENTYRET UTE

Sao Paulo, Brasil

Etter en trist og nesten taarevaat avskjed paa flyplassen i San Jose med mine Canadiere,som har vaert fantastisk reisefolge i 3,5 uker, har jeg naa tilbrakt de siste dagene i Sao Paulo, Brasil. Byen er ENORM og man kjenner seg virkelig som naalen i hoystakken. Men byen har overrasket til det positive, etter aa ha hort alle skremselspropagandaer om kriminalitet, utrygge gater osv. Her er alt moderne og infrastrukturen er tiptop. Metro stasjonen er storre en Oslo flyplass Gardermoen og det er rent og velfungerende. Brasilianerne er gjestfrie mennesker, men bekageligvis har de daarlige spraakkunnskaper utenom portugisisk som praktiseres. Forskjellen mellom spansk og portugisisk er merkbar stor, og naar man endelig forstaar pokito spansk, forstaar man faen ikke ett doyvt ord her! Men spraakbarrier gjor jo hele reisebiten mer interesaant. Like spennende hver gang aa se hva man faktisk faar servert paa bordet, etter og ha vilkaarlig plukket ut noe fra menyen. So far, so good! Det er godt aa komme til byen etter maaneder med strender, palmer, sol og varme. Her er det ´kaldt´ og regn. Tiden har blitt flittig brukt til latmannsliv, lesing og atter en gang finne nye periode kompiser. Har hengt med Jason og Swiss fra Statene og Ezra og Eres fra Brasil disse dagene. Fantastiske gutter/menn som har tatt godt vare paa meg. Rundtur rundt i byen, parken, japeneese area og lite shopping har det blitt. Paa fredag var det ett stort privat bursdagsparty for en av de som jobber her, saa med 50 mennesker til fest, ble det liv, mange ol og jaevlig mye smalltalk. I gaar arrangerte Swiss og jeg vaar egen filmkveld, provisorisk saadan, men Pulp Fiction slaar aldri feil. Sjokolade, popcorn, cola og pizza smakte perverst godt paa en regnfull maikveld i Sao Paulo. Naa er det bare ett dogn her igjen og i morgen reiser jeg videre til Johannesburg. Blir en snarvisitt der og jeg flyr hjem en mnd tidligere enn tenkt. Som dere ser paa bildet gaar det paa stumpene los hva innhold i bagasjen gjelder. Det er ikke det at jeg er fargeblind, men sokker forsvinner under mystiske omstendigheter hver gang jeg gjor laundry. Jaja, det fungerer. Backpacking er ikke noe alternativ for den kresne! Faar bruke det man har igjen naa. En stor utrydding i sekken har det blitt. Himmelsk saa godt aa bare slenge fra seg all dritt og utslitte klaer man har benyttet i jorda rundt ukentlig. Ingen skal si at det ikke er godt brukt!

Manuel Antonio

Japp, vi lever fortsatt. En tur til nasjonal parken har det vaert. Saar paa handen har jeg faatt, haaper plasteret vil sitte godt. Naa skal vi spille volleyball!

I am so lucky!

Denne reisen har faatt meg til aa innse hvor heldig jeg er og faatt satt ting i ett annet perspektiv. Jeg kjenner meg priveligert som kan omgaas saa mange herlige mennesker og det faktum at jeg har saa mange gode venner der hjemme. Jeg vet jeg har lovet skype date med flere av dere og savner virkelig aa hore deres stemmer. Det har seg saann, at naar jeg endelig finner en bra pc, er ofte ikke skype tilgjengelig. Naar jeg forst er paalogget, nei da for faen, er ingen av dere online. Ikke saa merkelig naar en tidsforskjell paa 7 timer og spiller en rolle. Det er flere av dere, uten aa nevne navn, som er flinke til aa sende mails. Jeg setter enormt stor pris paa deres oppdateringer og underholdene bidrag. Det gjor meg glad! Dessuten er det perverst deilig med oppdateringer fra hjemmefronten, selv om hverdagen gaar sin gang. Er og hyggelig med alle tilbakemeldinger fra de som leser bloggen med javne mellomrom. Alt fra familie, venner, kollegaer og de man ikke hadde forventet. Ellers kan jeg nevne at reisingen med jentene fra Canada fortsatt er saerdeles artig, Nathalie, den blonde av de, blir mer og mer overbevist for hver dag som gaar, at hun har forfedre fra Europa eller vikingblod i seg. Alt dette etter aa ha lest Stieg Larssons trilogi paa underkant av 2 uker. Naa har hun som maalsetting aa laere norsk/svensk og leke Lisbeth Salander i Stockholms metropol. Jeg har som smaatt startet norskundervisningen. Tro det eller ei, det er ikke stygge FY-ord som er en del av mitt daglige vokubular, som er overst paa gloselisten! Canadensere med norsk uttale, er ganske underholdene. Har de siste dagene vaert rastlos, noe som bunner i at man er trott paa sol og varme. Paa ettermiddagene styrter regnet ned og man holder seg stort sett paa hostellene. Vi leser boker, spiller kort og sosialiserer med andre likesinnede. Sykittet jeg fikk av Tia som bursdagspresent i NZ, har de siste dagene blitt flittig brukt. Alt av klaer gaar bokstavelig talt opp i sommene og knapper faller av. Husmorlignende syssler som aa sy paa en knapp eller to, faar meg nesten til aa kjenne meg "moderlig". Hvor mange sider med tekst som er blitt lest, solkremtuber brukt, ol konsumert, siggaretter inhalert, timer/dager/uker tilbrakt paa transportmidler er meg uvisst. Men jeg kan med trygghet paaberope meg aa si, at jeg har sponset Coca-Cola og Philip Morris { Marlboro Lights} med utallige kroner saa langt! Det er fortsatt noen ting jeg ikke klarer aa venne meg med. 1: Aa smore fremmede menneskers rygger med solkrem, faar meg nesten til aa fole meg ille til mote. Spesielt naar sunblock skal anvendes, som er saa tyktflytende aa smore ut, at jeg faenimeg faar treningsverk i overarmene av, etter og gjort ett tappert forsok og paa grensen til brekningstendenser. 2: Jeg byttelaaner gledelig Ipods, men bruk for helvetet deres egne horepropper. Orevoksen til andre vil jeg ha meg FRABEDT! 3: Naar jeg endelig skal ha litt "privatliv" og slengt den dvaske kroppen paa stranden med en bok i haanden og musikk i orene, er det IKKE en invitasjon til samtale eller smalltalk med ukjente. TVERT I MOT! 4: Til slutt, for Guds skyld: Ikke sleng fotter paa bordet, synlig for allmennheten, naar dere engang ikke klarer aa klippe taaneglene. Taer er ille nok i seg selv og paa INGEN maate appetittvekkende!!! Patrik: Fortsatt stabil i huet???? :}