New Zealand

Hvilken dag vi jentene hadde i gaar i Sydney! Tok ferjen over til Manly. Solen skinner, godt og varmt Etter stranden ble det lite tid til shopping, for enkelte! To turen ned til Manly Wharfe, ved havnen. Planen var tenkt en ol og saa ta ferjen hjem paa ettermiddag. En ol ble raskt til fler og noen glass rose. Ferje turen tilbake til Sydney, ble stadig forflyttet. 3 jenter paa godt humor med kveldsfergen hjem, kan man jo trygt si. Vi klarte i det minste aa underholde hele fremre dekk de 40 minuttene det tok. Hvilken kveld og mye kos! Klar stjerne himmel. Smaafulle vandret vi hjem fra Darling Harbour og tilbake til hostellet. Hva er vel ikke bedre enn aa ta en jentekveld dagen for avreise til NZ, og opp klokken 06 paa morgenen?! Ut til flyplassen. Er der i god tid. Tia, faar fikset billett omtrent samme tid som Malenas og mitt fly (hun reiser standby). Men hva hender?? Jo, jeg kommer saavidt med flyet. paa hengende haaret kan man trygt si. Kommer til innsjekkingskranken, utvitende om at jeg maa vise frem min billett til fra Auckland til Fiji. My God, PANIKK! Loper rundt som en gal hone, frem og tilbake, hit og dit. Ingen skrivere fungerer paa flyplassen, mitt flyselskap (Pacific air) er ikke aa treffe paa kontoret. Air New Zealand har ingen mulighet til aa finne deres billett i sitt system. Malena maa gaa til gate. Jeg fortsetter mitt lille marathon paa Sydneys flyplass, tankene streifer... Jeg kommer faen ikke med dette flyet! Min egen skyld, jeg burde hatt billettene. 40 minutter til flyet gaar, jeg er paa grensen til aa hulke som en baby, litt stresset.. Holder meg rolig! Faar hjelp av en hyggelig mann fra Quantas airlines,skriver ut til meh. Tilbake til min egen innsjekking. De klarer ikke finne mitt bookingnr fra Pacific. Setter en hel besetning paa 3 mann i full sving, de ringer rundt. Finally, det loser seg. Loper som en gal til gaten. Kjenner hvordan venene fylles med blod og sirkulerer i kroppen, svett som faen og innser paa veien at mine lunger faktisk baerer preg av aa ha roket 30 sigaretter dagen for. Drives kun frem av adrenalin. Hvilken tur, at man i tillegg skal til gaten som er lengst ned.... Vel fremme ved gaten, kaster meg over desken til boardingen. Malena roper paa meg. Jeg horer ikke. Ser bare meg selv. Mannen i desken sier at boardingen strax aapner, de forsinket. Puuh.... Ser Malena og hvilken lykke! Saa glade for at jeg kom med, saavidt det var. Jeg er gjennom vaat av svette,penneblekk utover hele tunikaen. Ser rett og slett ut som jeg har tisset ned meg. Malena faar seg en god latter. Paa vei ut fra flyet faar vi vite at Tia er vel fremme og venter paa oss. Malena og jeg blir begge gjennomsokt av narkohund. Herlig! Den var sot, helt til den setter seg ved vaares bagger. Forst maa jeg sjekkes, deretter Malena. Gosh, den har selvfolgelig bare luktet mat og vi hadde jo uansett ingenting aa vare redde for. Vakten vurderer meg med strenge oyne, ikke nok med blekk overalt, naa har jeg ogsaa smelt ut en hel kopp kaffe utover meg selv. Jaja, av alle de gangene jeg har vaert ute og reist, er det forste gang jeg har hatt problemer paa flyplassen. Det kan man jo delvis takke seg selv for. Uansett folkens, vi er i Auckland naa og klare for gratis backpacker meal! Tidsforskjellen er naa 12 timer fra dere hjemme.